Totalberedskap AS

Foto: 330 skv. fra Hans i Hallingdal

 

1. Ide
   
   Etablere et øvelsesområde for den norske redningstjenesten, for å kunne øve, trene og tilegne seg kompetanse på ras, skred og urbane redningsaksjoner. På teknisk, taktisk, operativt og strategisk nivå, i samvirke mellom nødetater og frivillige innsatsorganisasjoner.
   
   Det må presiseres at dette dokumentet danner et grunnlag for et forprosjekt. Det som beskrives om kostnader med etablering av det er svært usikre anslag som vi ikke vet mer sikkert om før forprosjektet er ferdig.
   
   
   
2. Bakgrunn 
   
   Hallingdal som region, består av 6 kommuner, Flå, Nesbyen, Gol, Hemsedal, Ål og Hol. Alle kommunene ligger i Sør-øst-politidistrikt. Den kommunale brann- og redningsberedskapen er organisert som IKS for kommunene Flå, Nesbyen, Gol, Hemsedal og Ål, mens Hol kommune har eget organisert brannvesen. Det er etablert bistandsavtaler mellom de to brannvesenene. 
   
   8.august 2023 rammet ekstremværet «Hans» store deler av Østlandet, og Hallingdal i Buskerud spesielt. Store nedbørsmengder i en kort tidsperiode, utløste en mengde jord- og steinras i øvre del av Hallingdal, og store vannmasser førte til at Hallingdalselva og tilliggende vassdrag flommet over, og endret sine løp. Tap av infrastruktur som veier, strømforsyning og kommunikasjon satte hele Hallingdal ute av spill i perioder. 
   
   Hallingdal Brann- og redningsteneste IKS (HBR) sin evaluering viste bla. et behov for økt kompetanse på førsteinnsats ved ras/skred, spesielt der bygninger er tatt og personer er innesperret. Det aller viktigste er å ha kunnskap til å gjøre kvalifisert vurdering av risiko og innsatsmuligheter. Geologer kan si noe om risiko for nye skred, men det er bare ett av momentene brann- og redningsvesenet legger til grunn for å vurdere risikoen ved egen innsats. Rundt om i Norge tar det tid før USAR er på plass, ofte kan en ikke gjøre noe annet enn å vente på USAR, for alle brann- og redningsvesen kan ikke ha utstyr og kompetanse som enkelte USAR brannvesen har i dag. Men i noen tilfeller kan det være mulig å gjøre en livreddende sikker nok innsats om en har tilstrekkelig kompetanse, og med kompetanse på området kan en også informere USAR om viktig informasjon de trenger for å forberede innsats. 
   
   For å øke kompetansen har vi sett på muligheten til å etablere et eget øvingsfelt for innsats i ras og skred på HBR sitt øvingsfelt på Torpomoen. I forbindelse med det kontaktet vi Nedre Romerike Brann og redning (NRBR) for å få råd om øvelsesmomenter o.l. NRBR så at et slikt øvingsfelt kunne være nyttig for de også. De informerte så de andre USAR-brannvesenene om det, og alle så etter det vi skjønner nytten av et slikt øvingsfelt. 
   
   Vi kontaktet så DSB og hadde et møte med Johan Marius Ly og Thomas Velle fra DSB, sammen med brannsjef og leder beredskap i HBR, og Kenneth Wangen i NRBR. Vi oppfattet at DSB var positive til at vi etablerer et slikt øvingsfelt og at det ikke går på tvers av strategien på USAR fremover. 
   
   I etterkant har vi bedt om et møte med FORF. De er veldig positive, og det er avtalt møte med de den 9. september. Tanken med å få med FORF er at et slikt øvingsfelt vil kunne være nyttig for deres medlemmer, bla. Norske Redningshunder. 
   
   I tillegg vil etablere kontakt med Sivilforsvaret for å høre om de er interessert i å bli involvert. De er etablert på Torpomoen i dag med to samlokaliserte FIG`er i Hallingdal (tidligere Gol og Hol).
   
   Som sagt viste evalueringen vår etter “HANS” at vi bør øke kompetansen både på teknisk, taktisk og strategisk nivå. Vi mener det viktig å øve i samvirke med de andre etatene. Der etatene sammen øver ledelse av innsatsen som samtidig øves på øvingsfeltet. Det er en metode vi med stort utbytte har brukt på Skogbrannkursene vi har arrangert i 16-17 år nå, der lederkurset leder innsatsen som grunnkurset øver i felt. En slik måte å øve på vil selvsagt kreve at lederkurset har et annet case som spillteknisk “tar mer av” og blir en større hendelse, enn grunnkurset som jobber mer med teknikk og taktikk. Men det blir mer realistisk når eks. operasjon kan ut i felt og snakke med en sektorleder i felt. 
   
   Vi mener det vil være nyttig å ha drone eller faste kamera så det kan streames fra øvingsfeltet, kombinert med simulatortrening/bilder der en bruke ulike case i ledelse. Det må være mulig å delta i en øvelse digitalt, uansett hvor en befinner seg i landet. Det kan eksempelvis være teoretisk undervisning digitalt, med mulighet for kombinert klasserom og digitalt. Som etterpå kan kombineres med øvelse både i felt og ledelse, eller det kan være separate øvelser.  
   
   Læreplaner og læringsinnhold må Brann og redningsskolen (BRSK) ha ansvar for, etableringen må derfor være i tett samarbeid med BRSK.  
   
   Vi mener at øvingsfeltet bør være åpent for trening og øving etatsvis, der brann- og redningsvesenet/USAR har fortrinnsrett til øving. Men at vi bør organisere 2-4 samvirkeøvelser i året. Avd. leder beredskap i HBR har kommet inn på studiet «Felles utdanning i undervisning, trening og øvelse innen samvirke for nød- og beredskapsaktørene» på politihøyskolen høsten 2024.
   
   Vi har samarbeidet med selskapet Skred AS, som har kontor i Ål kommune i utviklingsfasen av øvingsfeltet. Daglig leder Kalle Kronholm som bor i Ål har deltatt i arbeidet, han startet Skred AS i 2015. Skred AS samarbeider tett med akademia og forskningsinstitusjoner, og vi ser en mulighet for samarbeid med de. Det kan også gi muligheter for at geologene fra Skred AS kan ha undervisning innenfor deres felt.  
   
   I utviklingen har vi i tillegg hatt med grunneier av Torpomoen, Oland Eiendom. De ser synergier for Torpomoen med å etablere et slikt felt, bla. mulighet for mer overnatting, matservering, utleie av lokaler. De er derfor villig til å leie ut grunn for øvingsområdet for en symbolsk sum. Vi har også hatt med Ordfører i Ål Solveig Vestenfor i utviklingsarbeidet, hun er også svært positiv til å etablere dette i kommunen.  
   
   For øvrig har Hallingdal etablerersenter, Hallingdal Næringshage, Innovasjon Hallingdal, og Hallingdal Bærekraft kontor på Torpomoen. Vi ser at vi kan dra nytte av deres kompetanse også i etableringen av øvingsfeltet.  
   
   
   
3. Torpomoen
   
   Ål kommune og Sparebank1 Hallingdal kjøpte Torpomoen først på 2000-tallet etter at HV-skolen som hadde holdt til her siden krigen la ned HV-skolen rundt 2004. Torpomoen rednings- og øvingspark ble etablert, delvis finansiert med statlige omstillingsmidler tildelt etter nedleggelsen av HV-skolen. Hensikten var å trene samvirke mellom nødetatene. 
   
   HBR etablerte administrasjonen og forebyggende avdeling her i 2005, samt eget øvingsfelt. Politiet har skytebaner og øvingsbygg der de har IP-trening. Helse har øvelser og lærlingeopptak, og NLA har hatt utviklingssenter på Torpomoen frem til nylig. Det er etablert helikopterlandingsplass og hangar for øving, og nå er Ål-basen til NLA etablert der inntil videre, frem til basen i Ål sentrum er bygd om. På den basen kan ikke SAR Queen lande, så de bruker Torpomoen når de er i Hallingdal. Vi opplever at denne landingsplassen har økt deres aksjonstid ved innsats i Hallingdal og omegn, fordi de kan fylle drivstoff her.  
   
   Under “Hans” ble denne landingsplassen svært viktig i evakueringen, da var det fire Bell helikopter fra 339, politihelikopter, helikopter fra 330 og luftambulansen som landa her med evakuerte som ble fraktet videre med buss. Det hadde stor betydning at det var et fuel-anlegg for helikopterdrivstoff med ca-15-20 m3 med drivstoff når «Hans» skjedde. Det gjorde at de kunne fly en god stund på det. Pga. stengte veier tok det tid før Forsvaret kom frem med drivstoff.  
   
   På Torpomoen er det faste samvirkeøvelser som PLIVO og CBRNE. 
   
   
   Torpomoen er et avgrenset område på 138,6 mål der en øve uforstyrret for andre, både i og utenfor byggene på området. Det er ellers elv, vann, skog og fjell i umiddelbar nærhet som kan brukes til ulike øvelser. RV7 går rett forbi leiren, og Bergensbanen gir mulighet for å ta tog til Ål stasjon, ca. 4 km kilometer fra leiren. Der henter vi kursdeltakere, og det er mulighet for å låne biler utenom øvelsestiden på kvelder og helger.
   
   Torpomoen har 9 undervisningsrom med plass til fra 12 til 120 personer, i tillegg til grupperom. 
   Torpomoen har overnattingsrom for inntil 130 personer.
   
   Det er flere felles-stuer og matsal med kjøkken for bespisning. Hallingdal Catering står for matserveringen og har kokker som jobber fast på kjøkkenet for Torpomoen. 
   
   HBR har røykdykkeranlegg og øvingsbygg for «kalde» røykdykkerøvelser med vegger som flyttes, og der instruktørene kan holde oversikt over øvelsene fra oversiden.
   
   HBR har ellers garderober med ren og uren sone med dusj mellom, barrierevaskemaskin og tørkerom.
   
   Sivilforsvaret har samlokalisert sine to FIG`er i Hallingdal på Torpomoen.
   
   
   
4. Øvingsfelt for ras og skred 
   
   Området som er tenkt til øvelsesområde for ras og skred er markert under. Det er ikke avklart hvor tett på helikopterlandingsplassen en kan ha øvingsområdet. Så det må ses på som et foreløpig område. Området skravert under er på ca. 10 mål. Grunneier sier at det kan være mulig å utvide området nordover om behov. Det skraverte området har svak helning, men siden ras/skred oftest stopper der det flater ut mener vi det er realistisk å etablere øvingsområdet der det er relativt flatt.
   
   Vi har etablert kontakt med MSB i Sverige for å få erfaringer fra deres etablering av øvingsområde for ras og skred i Sandø.
   
   En ser at det her også er relativt flatt. 
   
   
   
5. Beliggenhet: 
   
   Oslo – Torpomoen: 2 timer og 40 minutter med bil (188 km).
   Bergen - Torpomoen: 4 timer med bil (274 km), 3 timer og 30 minutt med tog.
   Trondheim – Torpomoen: 6 timer og 15 minutter med bil (446 km).
   Gardermoen – Torpomoen: 2 timer og 49 minutter med bil (198 km).
   
   
   
6. Samarbeidspartnere
   
   Norske USAR-brannvesen
   Ål kommune 
   Torpomoen Eiendom as
   Skred as 
   FORF 
   
   
   
7. Mulige interessenter?
   
   DSB
   NVE 
   Brann- og redningsskolen 
   Norske brannvesen 
   Politi 
   Ambulansetjenesten 
   Sivilforsvaret 
   Forsvaret 
   Frivillige organisasjoner 
   Kommuner 
   Fylkeskommuner 
   Geologer 
   Andre
   
   
   
8. Formål 
   
   Etablere en komplett øving- og læringsarena for alle aktørene som naturlig vil være involvert i håndteringen av ulykker som følge av ras, skred og sammenraste bygninger.  
   
   Etablere læremateriell for de forskjellige nivå som håndterer slike hendelser, og for de forskjellige faggrupper/etater. Læreplaner og faginnhold for brannvesenet må være forankret/utarbeides hos BRSK. 
   
   
   
9. Fremdrift 
   
   9.1. Forprosjekt – 2024/2025 
   1) Kartlegge mulige interessenters behov og interesse. 
   2) Arealbehov øvingsfelt. 
   3) Finansiering. 
   4) Prosjektplan. 
   
   9.2. Planlegging - 2025 
   1) Søknader, anbud og godkjenninger. 
   2) Læreplaner. (Etatsansvar) 
   
   9.3. Etablering – 2026 
   1) Anleggsfase 
   
   9.4. Oppstart – 2026/2027 
   1) Prøvedrift. 
   2) Åpning. 
   3) Drift. 
   
   
   
10. Økonomi 
    
    10.1) Kostnader til forprosjekt: 
    
    Kostnaden kommer an på hvor mange vi involverer i forprosjektet. Vi planlegger skaffe informasjon fra andre liknende øvingsområder i Europa.  
    
    Grovt estimert kostnad: ca. kr. 500.000,-  
    
    10.2) Prosjektledelse: 
    
    Det må etableres en prosjektgruppe bestående av deltakere fra aktørene som forprosjektet avklarer at skal være med. Det må i tillegg være en styringsgruppe og en referansegruppe. Prosjektgruppen må styre prosjektet gjennom Planleggingsfasen og anleggsfasen til det er ferdig etablert. 
    
    Grovt estimert kostnad: ca. kr 700.000,-   
    
    Utarbeidelse av læreplaner for brann- og redningsvesen: Dette vet vi svært lite om hva koster, det må BRSK kvalitetsikre: Grovt estimert kostnad læreplaner og faginnhold: Kr. 1.000.000,-  
    
    10.3) Anleggskostnader 
    
    Vi har kontaktet MSB om hvilke kostnader de hadde med de ulike fasene ved etablering av samme type øvingsområde i Sandø i Sverige. Tanken er å finne en kvadratmeterpris omregnet til NOK, legge til prisstigning og finne en pris på vårt område. 
    
    Estimert før vi har fått kostnad fra MSB: kr. 10.000.000,- inkl. Digitale installasjoner.  
    Leie av grunn: ca. Kr. 10.000,- pr/år.